Olav H. Hauge-senteret befinner seg i en vakker bygning like ved Ulvikafjorden.
Olav H. Hauge, - H-en står for Håkonson, ble født i 1908 og døde i 1994. Han var en av de viktigste lyrikerne innenfor den modernistiske tradisjonen på 1900-tallet.
Helt fra barnsben av ville han han helst bare lese og skrive, og litt skolegang fikk han. I årene 1925-26 gikk han på privat middelskole, men moren mente han måtte ha et skikkelig yrke, og dermed havnet han på gartnerskolen på Hjeltnes hvor han gikk fire år i gartnerlære.
På middelskolen lærte han seg litt tysk, og fra en onkel i Amerika fikk han tilsendt amerikansk litteratur, og slik lærte han seg engelsk. Fransk lærte han seg også på egen hånd. Ganske utrolig når vi tenker over det !
Levebrødet hans var i mange år fruktdyrking på gården kombinert med gartnerarbeid, hos andre, bl.a. en god del på prestegården. Han samtalte mye med presten og lånte bøker av ham. Bøkene på biblioteket hadde han lest.
Hauge hadde tidvis psykiske problemer fra ungdommen og opp til 50-årsalderen og var flere ganger innlagt på Valen sjukehus. Som ung var han smålåten og tilbakeholdende, og det er nok grunnen til at han ikke debuterte før han var 38 år gammel i 1946 («Glør i oska») og enda to diktsamlinger i 1951 og 56 hvor han ennå bruker bundne strofer og enderim, han rett og slett bruker sonetteformen.
Men i 1961 kom «På ørnetuva», og der er formspråket friere, og han framstår slik vi kjenner ham best i dag.
Vi kan si at mottoet hans var et kinesisk ordtak som lyder slik :
«Den som har ein hage og eit bibliotek, han har det viktigaste her i livet»
Han var en stor kjenner av utenlandsk lyrikk som han gjendiktet, bl.a. Tennyson. Shakespeare, Yeats, Browning, Mallaramé, Rimbaud, Hölderlin og dessuten kinesisk lyrikk.
Ganske utrolig når vi tenker på hvilken bakgrunn han hadde !
Han var også opptatt av å knytte diktekunsten til mer menneskelige og jordnære tema:.»Kan du gjera eit vers som ein bonde tykkjer mun i, skal du vera fornøgd. Ein smed vert du aldri klok på. Verst å gjera til lags er ein snikkar.»
Eller dette :
«Katten sit
i tunet
når du kjem.
Snakk litt med katten.
Det er han som er varast i garden.»
Men kjærligheten fant Hauge ikke før han var godt over 60. Da kom Bodil Cappelen inn i livet hans. Hun hadde lest noen av diktene hans og sendte impulsivt et brev for å takke. I et dikt skriver Hauge «Til henne som sende meg ei plate med Bach og Händel». I senere utgaver er henne byttet ut med Bodil. Hun forlot mann og to barn og kom for å leve sammen med Hauge. De giftet seg i 1978.
Hauges dikt er oversatt til minst 25 språk.
Jeg ser nå at jeg kunne fortsette og fortsette å skrive om Hauge og hans liv og diktning, men må sette strek.
Vi hadde jo enda et besøk denne dagen, nemlig Syse Gard. Her ble vi servert middag, alt basert på gårdens egne produkter, velsmakende og lekkert anrettet. Det var kokelår, spekekjøtt, spekepølse, flatbrød samt potetsalat og vanlig salat. En fryd både for øyne og mage ! Og nydelig dessert etterpå.
Gården er med i en kjede kalt economuseum, håndverksbedrifter som er valgt ut pga. sitt engasjement for kvalitet og autentisk arbeid.
Maten smakte himmelsk, og etter måltidet fikk vi en guida omvisning hvor vi fikk høre om gårdens historie, fruktplukking, eldhuset, stølen, fruktdyrking, røyking av kjøtt, ølbrygging, siderproduksjon og hermetisering av frukt og syltetøy.
Og smaksprøver, både av vått og tørt . Men sider fikk vi ikke kjøpe, for det var søndag !
Vi var så heldige å ha med oss Vidar Våde, og mellom middag og dessert leste han et kapittel fra «Tyssefaldene, krafttak i 100 år» skrevet av Vidar selv og Jan Gravdal. Han valgte historien om Olaves Steinpokker, som var forfatter, redaktør, skribent, poet og vasker. Ja, ikke minst vasker, - det holdt han fast ved til sin døyand' dag.
Alt i alt, en strålende tur i strålende vær, og vi takker Bjørn Seim og Gerd Melstveit som har vært turarrangører !
Hilsen Ingunn Eitrheim
