Vi har vært der en gang før, i mai 2003, men det begynner jo å bli noen år siden. Denne gangen var det 36 personer med.
Museumslaget på studietur til Rjukan. Foto: Ingunn Eitrheim
Vi valgte ruta gjennom Arabygdi og Rauland. I Arabygdi er det satt opp en statue av Myllarguten, og den måtte vi få med oss.
Rjukan, navnet kommer av fossen, «den rykende», var et lite bygdesamfunn med bare noen får innbyggere, men hadde natur og attraksjoner i massevis. På Kongsberg begynte sølvgruvene å gå tomme, og det måtte letes etter nye «jaktmarker»: Sølv fant de ikke, men derimot oppdaget de Gaustadtoppen og Rjukanfossen. Den ble målt til 271 m og påstått å være «den høieste af alle bekjente Fossefald, ikke alene i Europa, men endog i hele verden». Dette var jo en klar bløff, for fossen var bare 104 m!
Men det førte i alle fall til en voldsom turisttilstrømning, fra hele Europa, og til og med den berømte Jules Verne kom hit i 1861 og skrev her sin roman «Det store loddet».
Vemork kraftstasjon sto ferdig i 1911, og var verdens største kraftverk. Dette var første ledd i Hydros produksjonslinje for kunstgjødsel og var i drift helt fram til 1971.
Vemork kraftstasjon. Foto: Ingunn Eitrheim
Vi kan ikke ta med hele stedshistorikken, men Sam Eyde er nødt til å være med. Han hadde også sett den imponerende Rjukanfossen og han tenkte praktisk; «Tenk om denne kraft kunde brukes til noget!» Som tenkt, så gjort: I samarbeid med Kristian Birkeland klarte de å komme fram til en måte som trakk nitrogenet ut av lufta, det ble ført inn i svære syretårn, ble overrislet med vann og etter denne reaksjonen, kom det ut 44% salpetersyre. Dette ble igjen overført til arbeidsplassen «lille hælvete» der det ble tilsatt kalkstein, og ut av dette kom produktet kunstgjødsel.
Rjukan by ble bygd fra scratch, alt var arkitekttegnet av samme mann som tegnet kraftstasjonen. Til og med hagebenker og postkasser ble tegnet slik at de skulle passe inn i stilen. Rjukan gikk fra 100 mennesker i 1907 til 10 000 mennesker i 1920. Og standarden var høy. Fra 1912 ble ingen arbeiderbolig bygd uten vannklosett. Og samtidig økte arbeidernes makt. De overtok styre og stell, og Rjukan ble det rødeste stedet i Norge!
Norsk Industriarbeidermuseum, som også ligger på Vemork, har dokumentert historien på en grundig og flott måte. I 1998 kom det ut ei bok som heter «Til deg fra tyve arbeidere», og kan minne litt om NVIMs «Dei finaste band».
Vemork gamle kraftverk er uløselig knyttet til krigshistorien, og tungtvannsaksjonen i februar 1943 er trolig den mest kjente enkelthendelse i norsk krigshistorie. Det var i Hydrogenfabrikken, som lå like foran kraftstasjonen, at tungtvannet ble produsert. Det var her de norske sabotørene, ledet av Joachim Rønneberg, klarte å sprenge tungtvannscellene natta mellom 27.og 28.februar.
Alle vet hvordan dette gikk, ikke minst gjennom den siste serien laget for og sendt i NRK. Det er jo laget tre filmer om denne spektakulære aksjonen, først en norsk-fransk i 1948 hvor ni av sabotørene spilte seg selv, så den britiske utgaven «The Heroes of Telemark» med Kirk Douglas som barsk sabotør.
Denne siste serien, vist på NRK i 2015 er solgt til utrolig mange land og har nesten doblet tilstrømmingen til Vemork.
Men hva er tungtvann? Alt vann inneholder 0,02 % tungtvann. Det er også sammensatt av hydrogen og oksygen, men hydrogenet er av et slag som er dobbelt så tungt som vanlig hydrogen. Det gir tungtvannet 10% høyere vekt.
Av ett tonn vann får man ca.40 g tungtvann. I dag anvendes det i stor grad til forskning, bl.a. har det en biologisk virkning som er underlig: Ved forsøk på rotter viste det seg at både de nedbrytende og oppbyggende livsprosessene ble nedsatt, de ble altså ikke eldre !
Bevares, har man funnet ungdomskilden ?
Men tyskerne tenkte nok ikke slik. De ville lage en atombombe som de kunne bruke mot de allierte og dermed vinne krigen. Derfor var tungtvannsproduksjonen så viktig for dem, og like viktig for de allierte å få stoppet dem. Kampen om tungvannet vil alltid stå som en lysende milepæl over innsatsvilje, mot og styrke for karene som gjennomførte den dristige aksjonen.
Til sist, men ikke minst, må det nevnes at 5.juli 2015 kom Vemork og Rjukan på Unescos verdensarvliste. Gratulerer !
Ingunn Eitrheim
