Museumslaget for NVIM hadde sin årlige medlemstur lørdag 25.august. Denne gangen gikk turen til Utstein kloster. Det er Norges eneste bevarte middelalderkloster. I dag er det museum, konferansested, selskapslokaler og konsertarena.
De fleste vet kanskje hvor klosteret ligger, men en oppdatering kan være nyttig. Det ligger på Mosterøy i Rennesøy kommune, ei av de grønne øyene i Ryfylke. Kommunevåpenet består av to krumstaver vendt mot hverandre, og dette motivet er hentet fra klosteret. Opprinnelig ble klosteret etablert som kongsgård for Harald Hårfagre etter slaget i Hafrsfjord, ca 872. Rundt år 1200 bygde Magnus Lagabøter det som i dag er Utstein kloster, og som han ga videre til Augustinermunkene. Fra 1265 og fram til reformasjonen i 1536 ble klosteret drevet som et Augustinerkonvent. Abbeden var den øverste lederen ved klosteret, og krumstaven var et symbol på embetsmakten hans. Etter reformasjonen ble den katolske kirkes eiendommer inndratt og overført til kronen. I 1661 ble alt solgt til private, og det var ikke lite, hele 139 gårder fulgte med på kjøpet.
Det er også en gammel kirke i tilknytning til klosteret. Den er enestående i sitt slag i Norge, for den har tårnet plassert midt mellom kor og skip. Kirken er i bruk den dag i dag ,men ikke hver helg. Akkurat denne lørdagen skulle det holdes bryllup der.
Augustinermunkene tilhørte en streng orden med regelmessig bønn, skriftlesing og messer. Under måltidene, som ble holdt i refektoriet, skulle det være absolutt taushet, unntatt fra en av munkene som leste fra Bibelen eller en annen hellig bok. Vi fikk lunsjen vår servert i refektoriet, og det var litt rart å tenke på at her hadde munkene levd livet sitt etter de reglene som var gitt. Men de hadde det ganske bra likevel, for det var utrolig mange tjenestefolk som stod for bl.a. gårdsstell, bygningsarbeid og matlaging. Det var neppe flere enn 12 munker i klosteret på det meste, så de hadde det romsligere enn de fleste. Klosteret eide betydelige jordeiendommer og hadde nok inntekter til å brødfø 250 personer årlig.
Augustinerordene var opprinnelig en tiggerorden, men vi kan ikke skjønne at munkene på Utstein levde et slikt liv. Borgplassen hvor dette bildet er tatt, er nå hellelagt, men var opprinnelig urtehage. De dyrket urter som medisin og som kryddertilsetning til maten. En av pliktene til munkene var å virke som leger og ta seg av syke og fattige.
Etter reformasjonen var klosteret ubebodd i lengre perioder, og bygningene forfalt. Da Christopher Garman flyttet inn i 1750, ble anlegget satt i stand, men til dels sterkt forandret.
Christopher giftet seg med Cecilie, og på dødsleiet avtvang hun ham løfte om at han aldri skulle gifte seg igjen. I så fall skulle en forbannelse ramme ham. Han holdt dette løftet i 20 år, men så giftet han seg på nytt i Stavanger domkirke. Under seremonien så han for seg Cecilie, og så gikk det ikke bedre enn at han selv døde 8 dager etter bryllupet. Han ligger begravd under klosterkirken. Og Cecilie, ja, hun går visst igjen, og det skal være flere som har opplevd mystiske ting og sett at Cecilie vandrer gjennom østfløyen i flagrende hvite klær.
Vi kikket så godt vi kunne, men ingen gjengangere viste seg for oss. Kanskje det var for lyst ?
