Målet med hagebyene var politisk; ved å avskaffe den private eiendomsretten skulle tomtespekulasjon være umulig. Paradoksalt nok var det ikke eiendomsspekulasjon på norske industristedene i 90 år fordi den private utbyggeren eide nesten all grunn.
Hagebyene ble formet med akser, faste plassdannelser og parker. Boligområdene la seg derimot etter terrenget. Husene har forhager og hager. Bygningene henter motiver fra engelsk teglsteinsarkitektur, utformet i tung barokklassisisme med meget sparsom bruk av detaljer kronet med halvvalmet tak.
Tveitahaugen hageby er planlagt av arkitektene Morgenstierne og Eide, og bygningene er tegnet av arkitekt Hoff. Foto: Harald Hognerud, Kraftmuseet
Franske håndverkere kom for å bygge husene.
Husene på Tveitahaugen var ment som arbeider- og maskinistboliger for ansatte på DNN Aluminium. De hadde svært høy standard etter datidens målestokk, med både vannklosett og elektrisitet.
Tvaitahaugen i 1917. Foto: Ditmar Johansen, Kraftmuseet arkiv.
Tveitahaugen hageby og "storhotellet" - et hybel-og familiehus - ble utbygd i årene 1916 - 1918 i første periode. Senere fortettet med flere murhus på 1920-tallet. Trehusene mot fjorden kom tidligere. Fremme t.h. i bildet ser vi ei brakke ved siden av synlige tomter til de første husene på Kvernhusteigen, murhus som ble bygd av Tyssefaldene i 1917. I høyre billedkant også drivhus (veksthus) for AS Tyssefaldene.
