Som senmodernistisk arkitekt lette han etter former og inspirasjon til en arkitektur med mer symbolverdi enn ren funksjon.
En form vil alltid avspeile idealer og verdier utover det å være rent funksjonell, selv om i funksjonalismen var funksjonen i seg selv idealet.
I senmodernismen ble man seg dette bevisst og lot seg inspirere fra andre felter i tilværelsen. Det kunne være former i naturen eller tradisjonell anonymarkitektur både i eget land og fra andre kulturer.
Flere arkitekter utviklet på en spennende måte den rene, klare og noe abstrakte flate- og volumsammenstillingen fra Østen.
Trafostasjonen på Stanavegen frå 1987. Foto: Harald Hognerud NVIM
Trafostasjonene på Sengjaneset (1965) og Stanavegen (1986) har en volumoppbygging, samt motiver i fasaden og en takform som tydelig er inspirert av Østens bygningskultur.
Statsjonene er av sikkerhetsgrunner bygget i massiv betong. Ikke så mye på grunn av eksplosjonsfaren, men ut fra forsvarsgrunner. Dette var midt i den kalde krigen, og man ønsket opprinnelig ikke at stasjonene skulle males hvite.
Sengjaneset trafostasjon frå 1965. Foto: Harald Hognerud NVIM
Kabelnedlegging ved Sengjaneset 08.09.1965
NVE har laget en artikkel om de to trafostasjonene som du kan lese her:
www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/kulturminner/transformatorstasjoner/sengjanes/
