Bygningshistorien i Tyssedal

Tyssedal med Tveitahaugen

På bildet ser vi Slottet, Storhotellet, Hotellet, Festiviteten, Tveitahaugen og veien bort til Verdens Ende.

Foto: Kraftmuseet arkiv

I Tyssedal finnes et utvalg enkeltbygg som representerer en nesten kontinuerlig norsk bygningshistorie, der Tveitahaugen er Tyssedals mest markante boligområde. Stilarter som klassisisme, empire, sveitser, historisme og dragestil, jugend, funksjonalisme, husbank og nyere stil er representert.

Tyssedals bygningshistorie forteller en historie om norsk byggeskikk gjennom det meste av forrige århundre. De forskjellige epokene kan leses som grupper med helhetlig bebyggelse. Gruppene har enhetlig arkitektur som illustrerer rådende stilretninger på forskjellige tidspunkt i bygningshistorien. Gruppenes plassering forteller om ansattes status og funksjon i bedriftshierarkiene.

Ytterst på Tveitahaugen ruvet storhotellet, og lenger inne, med front mot Tysso, "Slottet" - en stor boligblokk som ga bolig til mange arbeidere. Etterhvert ble forholdene lagt bedre til rette for familier med barn. Den største byggherren var uten sammenligning AS Tyssefaldene. AST sitt datterselskap Tysso Bygningskompani bygget flere bolighus på Tveitahaugen.

I perioden 1906-1909 ble det utført mye byggearbeid; kontorbygning, ingeniørboliger, formannsboliger og brakker for arbeiderne.

I brakkene bodde 20-25 mann på hvert rom og det var vanlig at to mann delte køye og sov på skift. De fikk navn som: Pappbrakka, Rødbrakka, Svenskebrakka, Bondebrakka, Danskebrakkene, Tyfusbrakka, Småbrakka og Reperbanen. Dette var midlertidige boliger som skulle rives eller erstattes med permanente boliger når arbeidet var ferdig. Brakkene på Kvernhusteigen ble allikevel stående i flere år, antagelig fordi behovet for boliger var stort og fordi disse brakkene hadde god standard.

A/S Tyssefaldene var uten sammenligning den største byggherren. Tyssedalssamfunnet forandret seg fra et anleggssamfunn til et mer sosialt samfunn der forholdene ble lagt bedre til rette for familier med barn. I årene fram til 1917 ble det opprettet institusjoner som skole, kino, handelshus, festivitetslokale i tillegg til kontorbygninger, funksjonær- og maskinistboliger.

Byggingen av Maskinistboligene i 1915. Foto Kraftmuseet arkiv

I 1911 startet byggingen av administrasjonshotellet Tyssedal hotel.

Tyssedal Hotell ble ferdigstilt og åpnet i 1912. Foto: Kraftmuseet arkiv

Etter første verdenskrig stagnerte byggevirksomheten. Fra 1924 skjøt boligbyggingen ny fart med oppføringen av hus på Kvernhusteigen øst for skolen. Boligene hadde god standard etter den tids krav og står fortsatt. De fleste er i dag ombygget og utvidet, men de forteller likevel historien som noen av de eldste arbeiderboligene i Tyssedal - sammen med de boligblokkene og husene på Tveitahaugen.

Arbeiderboligene på Kvernhusteigen 1925. Brakkebebyggelse til høyre. Foto: Kraftmuseet arkiv