Gamle Bjølvo kraftstasjon med nybygg. Foto: Harald Hognerud, Kraftmuseet
I forbindelse med utvidelser av kraftverket er stasjonsbygningen blitt påbygd to ganger, i 1938 og i 1971.
Kraftstasjonsbygningen er utført i armert betong. Ved utbyggingen av kraftverket i 1938 ble stasjonen påbygd i vinkel med den gamle for å gi plass til det nye aggregatet. Fra hver bygning fører særskilt avløpskanal ut i sjøen.
Ved første utbygging ble det installert 3 peltonturbiner à 12 300 hk som er direkte tilkoblet hver sin vekselstrømgenerator med direkte påbygde magnetiseringsmaskiner. Turbinene, som arbeider med 375 o/m er forsynt med automatisk virkende oljetrykksregulatorer. Disse kan også betjenes med elektriske hjelpemotorer eller manuelt.
Kraftverket har vært i drift siden 1918 og har i denne tid fungert utmerket. En tid var man noe plaget av korrosjon på turbinskovlene, men siden rustfrie skovler ble innskiftet, er disse ulemper borte. Bjølve har to ganger vært utsatt for rørbrudd, første gang våren 1920, da bruddet skyldtes temperaturspenninger og annen gang i 1940 da begge rør ble sprengt av krigssabotører.
Hver av generatorene er på 10,75 MVA, 12 kV. Hver turbin bruker ved full last 1,35 m3/s ved netto fallhøyde 843 m. Den ene av turbinene er levert av Kværner Brug, Oslo, og de to andre, etter Piccard Pictef`’s modell, er utført henholdsvis av Myrens Verksted og i Sveits. Generatorene er levert av ASEA. Ved annen utbygning i 1938 ble installert en tvillingpeltonturbin på 25 000 hk, 500 o/m fra Voith. Den har automatisk dobbeltregulering. Generatoren er på 22 MVA, 12 kV, levert av ASEA. Maksimalydelsen er 49 MW og årsproduksjonen 245 mill. kWh.
Hvert aggregat har automatisk virkende 12 kV oljebrytere som betjenes med strøm fra akkumulatorbatteri. Dette lades fra to motoraggregater, hvorav det ene er reserve.
Fra oljebryterne kan kraften over et dobbelt samleskinnesystem føres til de respektive transformatorer for forbruksstedene. En reservestasjon som ligger i Ytre Ålvik, kan kobles inn.
Like ved kraftstasjonens avløpskanaler ligger en egen pumpestasjon som leverer kjølevann både til kraftverket og smelteverket. I stasjonen er det installert 3 pumpeaggregater med ydelse på henholdsvis 117 1/s, 25 l/s og 60 l/s.
Kraftverket ble idriftsatt i 1918 med 3 peltonaggregat, hver på 9 MW ved brutto fallhøyde på ca 863 m. Det fjerde aggregat med ytelse 18.4 MW ble montert i 1937. I 1971 ble aggregat 5, med en ytelse på 36 MW montert.samtidig som aggregat 1-3 ble tatt ut av daglig drift.
Bygningen omfatter maskinsal og instrumentering, og er utført i jernarmert betong med takstoler av jern med betongtak, klædt med galvaniserte jernplater. Maskinsalens største utvendige lengde er 38,1 m. og instrumenteringens største lengde er 30,6 m. Utvendig bredde er 23 m. Gulvet i maskinsalen er fliselagt betonggulv i 4 m. tykkelse med nødvendige åpninger for luftekanaler fra generatorer samt felles avløpskanal for turbinene. Taket er elipseformet utført i rabitspuss, største høide 16,10 m. Høide til mønespiss er 20 m. I maskinsalens nedre vestre ende er en port av 3,8 m. bredde og 4,5 m. høide. På østre langvegg i maskinsalen er der utbygget en balkon i 4 m. høide over gulvet, ca. 15,5 m. lang og 2,5 m. bred. Fra balkonen ned i maskinsalen til 1ste etasje, fører en betongtrapp av 1 m. bredde, 2 dører (2,3 x 1,1) m2, fører fra balkonen inn til 2nen etasje instrumentering. Fra maskinsalen til 1ste etasje instrumentering fører en dør ca 3 x 1,5 m., 2 dører a (2 x 0,8)m2 fører ned i instrumenteringskjelleren. Samtlige dører er av tre. Maskinsalen er forsynt med 5 store vinduer, øvre del cirkelformet i størrelse (5,5 x 3,8)m2, hvorav 2 på hver gavl samt 2 på langvegg. Ennvidere er der i hver gavl 5 små vinduer (1 x 1) m2. I veggen mellom maskinsalen og instrumenteringen er 6 luftekanaler som munner ut på taket. Instrumenteringen er bygget i 3die etasje og kjeller. Gulvcote, kjeller 3,3 m., 1ste etasje 6 m., 2nen etasje 10 m., 3die etasje 13,85 m., takcote 3die etasje 18,85 m. Kjelleren der tjener til fordeling av luften til generatorene er på østre vegg forsynt med 6 utbygg. Størrelse (2 x 2,3) m2 med trejalousier. Inn til hver generator fører en luftekanal 2 m. høi og ca 1,5 m. bred. Foran hver luftekanal er oppført 2 skillevegger i ca. 4 m. avstand. 1ste, 2nen og 3die etasje er inndelt i 7 rum med en langsgående korridoe i bredde 2,5 m. Skilleveggenes tykkelse er 0,2 m. Rummene er forsynt med fornødne sellervegger for instrumenteringens apparater. I 1ste og 2nen etasje forbindes rummene med korridorer hvori tredører, beslått med jernplater i størrelse (1 x 2,2) m2.
(Frå kopi av dokument i arkivet til Bjølvefossen)
Aggregat 4
Type: Horisontalakslet dobbelt peltonturbin med en stråle på hvert hjul.
Ytelse: 25.000 HK (18 MW)
Fallhøyde: 835 mVS
Turtall: 500 o/min
Turbinen ble levert og idriftsatt av Voith i 1938.
Foto: Harald Hognerud, Kraftmuseet
Aggregat 5
Type: Horisontalakslet 2-strålet peltonturbin
Ytelse: 50.000 HK ( 36 MW)
Fallhøyde: 835 mVS
Turtall: 600 o/min
Aggregatet igangsatt i 1972
Foto: Harald Hognerud, Kraftmuseet