Bygget har en spesiell blanding av teglsteinsarkitektur med klassisistiske detaljer og innslag fra jugendstilen. Denne stilen er kjent fra industristeder med utenlandske eiere - spesielt engelske og amerikanske. Stilen var utviklet i England og videreført i USA. Den internasjonale arkitekturen viser et klart brudd med den lokale stilen og plasserer Odda i en verdenssammenheng.
Fra Hordaland Fylke sin rapport 2006; Odda Smelteverk - vurdering av verneverdier
Sentralbadet midt i bildet foran portbyggene i 1908. Foto: Kraftmuseet arkiv
I boka "Smeltedigelen - en industrihistorie" forteller smelteverksarbeider Normann Grønsdal:
Normann Grønsdal i 1942. Foto: Kraftmuseet arkiv
Vi hadde ikkje noke bad eller noke sånt - neida. Du veit, sanitæranleggene var jo forferdelige den gangen nede på Smelteverket.
Første dagen, då eg hadde vært på pakkingen så skulle vi gå og vaske oss da - vi såg jo ikkje ut - svarte av skit. Men det var jo ingen plass å vaska seg, det var ikkje noe vaskerom eller noe sånt. Oppe i den spisesalen som vi hadde, der var det ei sånn lita tønne på veggen med to kraner på. Du kan tenka deg åssen det var når det kom 60-70 guttar og skulle vaska seg. To kraner! Og så bare kaldt vann. På veggen var det et kar med sagmo og grønnsåpe.
Så det blei jo til at du gikk hjem da, med den dritten. Og så hadde vi jo ikkje noe bad når vi kom hjem heller, så det blei vaskevannsfatet da. Det var ei panne med varmt vann på ovnen det, og så var det å vaska seg i vasken. Vi hadde jo det gamla folkebadet, der gikk vi jo. Men det var bare åpent torsdag, fredag og lørdag.
Så begynte vi å organisera litt sjøl da. Vi var nede på "Blikken" og fikk sånne 12,5 kg dunker som de pakka karbid i. Så fylte vi vann i de og satte de opp på ovnane. Så flamma det opp under der, så vi fikk varma opp vatnet. Og da stod vi som regel ute på det her ovnshusbrettet og vaska oss.
Så fikk vi no det her badet her da i 1937. Og da syntes vi jo det var veldig flotte greier. Da fikk vi fire styrter der inne tror eg det var, og så var det masse med vasker rundt om.
Det var fagforeningen som hadde reist kravet om at sanitærforholdene måtte bli bedre på Smelteverket. Ordet "arbeidsmiljø" var ennå ikke oppfunnet. Arbeidstilsynet var i begynnelsen to fabrikkinspektører som delte landet mellom seg og i praksis skulle føre tilsyn med alle avdelinger på store og små bedrifter i hele landet. Rundt 1. verdenskrig kom det sterke krav om reformer fra arbeiderbevegelsen, og i 1920 ble tilsynsapparatet utvidet. Det ble opprettet 9 tilsynsdistrikt med en sentraladministrasjon.
Normann Grønsdal forteller om en inspeksjon i spisebrakka på Cyanamiden:
Vi hadde fabrikktilsynet på inspeksjon her en gang. Ho som var sjef heitte Betzy Kjeldsberg - inspektør for heile landet altså. Ho kom her og hadde med seg Anna Mathisen fra Odda. De kom inn der i spisesalen - som var noen bord og noen trebenker og slikt. Det såg ikkje ut det veit du. Og der satt vi da med disse svarte nevane og spiste. Så kom Anna Mathisen bort, ser på oss og så sier ho: - At ikkje dere vasker dere på hendene før dere går inn og spiser!
Så sier eg til ho: - Du må visa oss kor vi skal vaska oss, så skal vi gjøra det.
- Ja, er det ikkje noen plass dere kan vaske dere?
- Nei, ingen plasser. Du kan gå ut og se.
Så fikk vi no det her badet da.
I 1937 ble det også lagt inn skikkelig toalett på Smelteverket.
Garderoben ble etterhvert utstyrt med 197 doble garderobeskap, 22 dusjer, 7 toalett og 2 vaskerom. Den ble modernisert i 1958.
Vaskerommet i garderoben. Foto: Kraftmuseet arkiv
SENTRALBADET LITTERATURHUS
Ideen til et litteraturhus fødtes etter Litteratursymposiet i Odda i 2009. Besøkstallet var fordoblet, og de trengte et hus.
- Vi trengte et sted å være, og ville ta vare på huset, forteller Marit Eikemo, forfatter og initiativtaker bak Sentralbadet Litteraturhus.
Initiativtager Marit Eikemo med leder av renoveringsarbeidet Terje Kollbotn og kultursjef Nina Kongtorp. Foto: Harald Hognerud, Kraftmuseet
Med støtte fra Odda kommune, kulturrådet, Hordaland fylkeskommune, Norsk Kulturminnefond, Odda Mållag og Fritt Ord, startet lokale håndverksfirma i Odda med restaureringsarbeidene av det gamle sentralbadet 20. juni 2011. I tillegg ble det utført uttalige timer dugnadsarbeid av frivillige.
Bygget ble tilbakeført til slik det var nytt i 1907. Lag på lag med gammel maling ble fjernet, veggene pusset på nytt og malt i den originale fargen, og i opprinnelig kvalitet. Vinduene ble restaurert med tyske spesiallagde, munnblåste vindusglass med en helt annen struktur enn dagens moderne glassruter.
Sentralbadet - Norges andre litteraturhus. Foto: Harald Hognerud Kraftmuseet
Det ble utført omfattende innvendig og utvendig renovering og fornying på rekordtid før åpningen i oktober 2011. I fotostripa nederst kan du se et utvalg bilder fra restaureringa, og fra sentralbadet før konkursen.
