Portbyggene from NVIM on Vimeo.
Alle som hadde noe å gjøre inne på smelteverket, måtte passere mellom disse tvillingbyggene. Funksjonærer og kontorfolk fant sine plasser i kontorbyggene, de andre ”stempla inn” i porten like bak eller ble stoppet for kontroll av portvakta. Når arbeidstida var over, strømmet de ut igjen. Folk og biler passerte både natt og dag, og vi kan slå fast at pulsen i Oddagatene ble aldri den samme etter at smelteverket stoppa.
Foto: NVIM arkiv
Kontorbyggene ble satt opp ved oppstarten av fabrikkanlegget. De hadde hoveddører mot gata og har alltid vært fabrikken sitt ansikt utad. Skulle du søke arbeid på smelteverket, måtte du innom ”kontoret” først. I de første årene hadde Karbidfabrikken bygget mot sør og cyanamidfabrikken det mot nord. For det meste har de gått under betegnelsene «Hovedkontoret» eller «Kontoret» og «Tegnekontoret». Sammen danner de en portal inn til fabrikken. Samtidig ligger de utenfor porten og var tilgjengelige for alle.
Tegning av kontorbygg 001 - sør, fasade vest. NVIM arkiv
De karakteristiske bygningene er tegnet i jugendstil av bergensarkitekten Sigurd Lunde som òg er kjent for atten jugendbygg i Ålesund. Som de første jugendbygg i sentrum, representerer de ”den nye tid” i Odda. I kjellerne var det blant annet hvelv for oppbevaring av verdifulle arkiver med kontrakter, mannskapsprotokoller, regnskaper med mer. Byggene har vært malt i ulike farger. I 2014 fikk det nordlige bygget satt inn en kopi av opprinnelig gatedør mot gata. Den buede og markerte døra understreker byggets karakter.
Foto: NVIM arkiv
I mange år var det leiligheter og hybler i 2. etasje og på grunn av boligmangelen har familier også bodd på loftet i «tegnekontoret» i perioder. I Folketellingen fra 1910 er blant andre 35 år gamle ugifte Frans W. Bruce registrert bosatt i bygg 01. Han var da disponent på karbidfabrikken under direktør Albert Petersson. Senere flyttet Bruce og familien til direktørvillaen på Eide. Bruce hadde sin daglige gange til direktørkontoret i 38 år.
På ”tegnekontoret ” produserte de planer og ” egne tegninger” for anlegg, bygg og maskindeler, og tok imot ”tilsendte tegninger” og prosjektplaner. Teknikere og ingeniører fyllte de fleste kontorene og holdt nøye kontroll med tegnings-arkivene. I 2. etasje lå innkjøpsavdelingen de senere årene.
I ”hovedkontoret” lå styrerommet i 2. etasje. Viktige beslutninger om investeringer og drift ble foretatt her. Personal- og direktørkontoret lå i første. Huset rommet også lønningskontor, regnskapsavdeling, salgsavdeling med mer. Vi kan lett forestille oss at ”temperaturen” mange ganger har vært høy innenfor veggene her, og ikke bare i smeltehuset.
1916 var et begivenhetsrikt år i norsk arbeidsliv med streiker, lockouter, voldgiftslov og dyrtid. På et massemøte i Folkets Hus vedtok arbeiderne å gå til ”direkte aksjon”. Samtlige arbeidere samlet seg utenfor fabrikkporten, mens aksjonskomitéen oppsøkte ledelsen på kontoret. Kravet var 100 % økning av bruttolønna. ”Bedriftsledelsen var synlig nervøse da vi gjorde vår entré, men de forsøkte så godt de kunne å få oss til å henlegge kravet. De skyldte på England og toet sine hender, men vi lot oss ikke rikke en tomme” fortalte Karl Holmberg.
(Odda Arbeiderforening 1906-1981.)
