Cyanamiden

Cyanamiden from NVIM on Vimeo.

Anleggene i Odda var fra starten store i internasjonal sammenheng. En del av kalsiumkarbiden som ble produsert sør på verket, ble fraktet hit som råstoff for videreforedling. Derfor måtte karbidfabrikken også ha stor kapasitet.

Cyanamid-prosessen går i korte trekk ut på at karbid knuses, males til fint støv og behandles i små elektriske ovner som er tilknyttet nitrogenanlegget i Lindehuset. Ved oppvarming til ca.1050°C, opptar karbiden kvelstoff eller nitrogen og danner kalsiumcyanamid (kalkkvelstoff). Metoden som ble benyttet i dette anlegget fra 1909 til 2003, var Frank-Caro-metoden. Hver ovn hadde en kapasitet på 1,4 tonn cyanamid pr. charge/fylling. Prosessen i ovnen tok 2 døgn og nedkjølingen 1 døgn.

Etter ca. 2 døgn i ovnene ble korgene (retortene) med produsert cyanamid løftet ut ved hjelp av traverskranen. De harde blokkene stod til kjøling ca. 1 døgn før de ble knust først i knuseriet og deretter i en hammermølle. Papirlageret var en bygning for lagring av papirkrepp og papirsetting til foring av korgene.

Råcyanamiden kom ut i blokker, ble avkjølt, knust og pakket i impregnerte sekker. Til framstilling av 1 tonn cyanamid med et innhold på 24 % Nitrogen, gikk det med ca. 750 kg karbid og 12 kg flusspat. Kraftforbruket til selve cyanamidproduksjonen var ubetydelig.

North Western Cynamide Company Limited Cyanamiden i 1913-14. Foto: NVIM arkiv

Cyanamidfabrikken var den største i verden da den var ny. Den ble raskt utvidet, og en vesentlig rasjonalisering og modernisering av anlegget ble utført i årene 1961 - 1965. Cyanamidanlegget representerte kontinuitet ved smelteverket og var et viktig bidrag til norsk og internasjonal økonomi og industrihistorie. Cyanamid benyttes ennå noe til nitrogenholdig gjødsel. Mesteparten blir brukt til fremstilling av den dimere forbindelsen dicyandiamid, som igjen blir brukt til å lage melamin og flere andre teknisk viktige produkter.

I hovedbygget ovnshuset er det nedsenket 320 cyanamidovner. Utformingen av bygget er et norsk eksempel på det typisk industrielle shed-taket eller sag-tak av stålkonstruksjoner. Det gir store, åpne haller med godt overlys.

Når du har vært på ’knuseren’ og ikkje bruker maska,

får du hjertebank, du blir heilt rød i huden og tungpusta,

det snører seg fast i halsen.

Det er hvis du tar av deg maska et minutt eller noe og

drar inn stoffet, då er du solgt.

Smelteverksarbeidar om arbeidet på cyanamiden.