Lars Hagen, Torbjørg Christensen, Annemor Sandven, Olaf Prestegård på ski i 1930-åra. Foto:Kraftmuseet arkiv
Olaf Prestegård ble drept av Gestapo, og den mest trofaste kamerat er gått bort. Han ble avholdt av alle, og da det triste budskap om hans død kom til Odda, stanset alle opp og spurte: Hva ondt kan vel han ha gjort?
Da tyskerne og NS kom og tråkket alt under seg, stilte han seg til kamp uten å nøle. Om oppgaven var aldri så farlig, var han alltid til tjeneste. Han gikk med illegale aviser, han skrev av nyhetene og spredte dem blant sine kamerater. Og i den tiden det så mørkest ut var det alltid han som hadde et trøstende ord å si. Han trodde på det godes seier over mørkemaktene.
Han fikk aldri oppleve denne seier. I oktober 1942 ble han arrestert sammen med sine venner. Han skulle hjelpe dem, de skulle ikke lide nød så lenge han kunne kjempe.
Han falt for morderhånd. Sammen med flere andre ble han skutt natten til 1. mars 1943. Den siste natt tilbragte de på "Fallskjermen" på Grini (spesialcelle for dødsdømte fanger i krigsfangeleiren Grini). Han var med å gi bort sine siste klær til dem som skulle leve lenger. Fattige og ribbet, men stolte, gikk de fram for eksekusjonstroppen. Han falt som en mann.
Fallskjermen på Grini var siden brukt som kvinnefengsel og kvinnene fant dette verset skrevet på en av køyene:
Kjemp for alt hva du har kjært
dø om så det gjelder.
Da er livet ei så sværet,
døden ikke heller.
(Salme av Christian Richardt)
De vasket alltid varsomt der, kvinnene, slik at verset ble stående. La dette stå som et siste minne også over Olaf.
Jakob Råen
