Leif Kindem var et av ofrene. Han hadde vært en av pionerene i NKP (Norsk Kommunistisk Parti) og var klippefast i troen på sin saks rettferdighet. Derfor ble han også en av lederne i det illegale arbeid mot nazismen i Tyssedal fra første stund. Også hans nærmeste familie deltok med ham i dette arbeidet. Hans sønn Alf var med liv og sjel med i hjemmefronten, hans kone Solveig tilhørte samme bevegelse. Datteren Aud var altfor ung til det illegale arbeidet, men hele familien stod sammen mot overfallsmennene.
Om morgenen den 1. mars 1943 ble han skutt, sammen med 16 andre kommunister. Midt på natten måtte kommandanten på Grini (kigsfangeleir) - "Herr" Seidler - tilfredsstille sin sadistiske sjel ved personlig å oppsøke de dødsdømte for å håne dem. "Nå skal dere skytes, fordømte Bolsjeviksvin!" brølte han (øyenvitner forteller dette). Uten å fortrekke en mine, men trossig og med løftet hode ga de følgende svar:
"De kan spare Dem, Herr kommandant, vi er ikke redd for å dø. Vi har utført vår misjon. Vår sak vil seire."
Den fordrukne kommandant oppnådde ikke å fryde seg ved å se angst i disse karenes øyne. Gjennom årelang oppdragelse i den sosialistiske frihetsbevegelse var de blitt stålsatt. Til siste øyeblikk arbeidet de for sitt lands frihet.
Like før han døde skrev Leif et brev til meg hvor han ber meg hilse sin kjære familie og vennene i Odda og Tyssedal. Med en flammende apell ber han oss kjempe videre for friheten. Apellen sluttet med disse linjer:
Kjemp for alt hva du har kjært,
dø om så det gjelder.
Da er livet ei så svært,
døden ikke heller.
Ja vi lover deg å kjempe videre Leif.Med den ukuelige ånd som besjelet deg og ved det mot du alltid viste ga du ditt folk og land det største du kunne gi. Vi er stolt av din innsats for vår fred og frihet.
Max Lund
Hjemmefronten i Tyssedal etter frigjeringa i 1945. Foto:Kraftmuseet arkiv
