Han hadde en stund før vært i dekning, da det kom varsel om at Gestapo var etter ham. Den gang gled det hele over, men han var beredt til å stikke igjen hvis det skulle bli påkrevet. Denne gangen nådde ikke underretningen om at Ørnulv var blitt arrestert fram tidsnok, så han ble overrasket av Gestapo.
På Grini (krigsfangeleir) utførte Harald et storartet hjelpearbeid for mange av fangene. Harald klarte med sin egenartete organisasjonsevne å få tak i forskjellige matvarer, ja sogar både snus og tobakk også, som kom oss andre fanger til gode. Han var i arbeid på Grini like til to dager før han ble henrettet av de norsk-tyske gestapobandittene. Han satt på "Fallskjermen" (spesialcelle for dødsdømte fanger) med mange andre som kunne fortelle om hans modige opptreden der, også etter at han hadde fått dødsdommen.
Harald kom tidlig med i arbeiderbevegelsen, ble fagorganisert allerde som 18-åring. Senere kom han med i ungdomsbevegelsen og partiet og hadde en lang rekke tillitsverv både i lokal-, ditrikts- og landsmålestokk. Han arbeidet for "Hardanger Arbeiderblad" i mange år. Da de norsk-tyske myndigheter kom med påbud om å ta inn artikler om "nyordningen" ble de av Harald blankt avvist. Han innehadde mange kommunale tillitsverv, og i sin kamp for de undertrykte i samfunnet og ved sin rettlinjede opptreden i alle politiske spørsmål skapte han seg respekt langt inn i sine politiske motstanderes rekker.
Ved arrestasjonen var han også politisk leder for Odda Arbeiderparti og var således med på å legge grunnlaget for det seinere illegale arbeid.
Ditt minne, Harald, vil leve blant oss og anspore oss som lever igjen til å fortsette i ditt spor uten å vakle.
Olaf E. Olsen
Harald Slåttelid i 1930-åra. Foto:Kraftmuseet arkiv
