Detektiven Peter van Heeren var ein romanskikkelse skapa av Alf Bonnevie Bryn, patentingeniør, krimforfattar, golfspelar og dyktig fjellklatrar. Alf Bryn var del av ein familie som gjennom ein periode på hundre år kom til og setja sitt preg på norsk patentbransje.
Den annan industrielle revolusjonen tok til seint på 1800-talet, og frå byrjinga av 1870-åra var det ein sterk vekst i norsk industri. Med den industrielle utviklinga vaks det fram trong for rettsvern og lovverk til vern av verksemder og deira oppfinningar. Patentrettar blei viktigare, og patentkontora fekk ei større rolle som rådgjevarar av patentrettar. Patent er ein einerett til å utnytte ei oppfinning: det vera seg produkt, innretningar, framgangsmåtar eller bruk.
I 1899 vart det sett ned ein kommisjon som reviderte patentlovgjevinga i Norge. Ein av dei som var med i kommisjonen var ingeniør Alfred Jørgen Bryn (1862-1937). Han hadde mellom anna markert seg ved å gje ut ei bok om patent. Kommisjonen som reviderte patentlovgjevinga kom fram til eit lovforslag som omfatta patent på varemerke og vern av mønster, og la grunnlaget for ei moderne patentlov som trådde i kraft i 1910.
Alfred Bryn blir omtala som far til patentlova, og skreiv fleire bøker og artiklar for patentingeniørar, oppfinnarar og juristar om praktisering av lova. Han var også med på å gjera norsk patentbransje meir profesjonell, og i 1910 tok han initiativ til å grunnleggja bransjeforeininga Norsk Forening for Industriell Retsbeskyttelse. Foreininga er framleis i drift, og arbeider for å spreie kjennskap til immateriale rettar som patent, design og varemerke.
Det var tilfeldig at familien Bryn skulle drive med patentrettar då det heile starta i 1887. Alfred Bryn fekk stilling som patentingeniør ved Schønheyders patentkontor i Kristiania. Innehavaren døydde og den unge Bryn tok over verksemda og gav den namnet Bryns patentkontor. Det blei byrjinga på ei livslang karriere. Bryns patentkontor utvikla seg til å bli eitt av dei største patentkontora i Norge og hadde Det Norske Zinkkompani og fleire andre leiande industriverksemder på kundelista.
Ingeniør Alfred Bryn med hustru Sofie Bryn og barna Alf, Hanne Kristine, Ruth, Esther, Richter og Harald. Antakeleg innehavar av Bryns Patentkontor. Foto: Severin Worm-Petersen, Norsk Teknisk Museum.
Alfred Bryn fekk tre søner og alle arbeidde i patentbransjen. Bryns yngste son Alf Bonnevie Bryn gjekk inn i verksemda til faren i 1912, men starta sitt eige patentbyrå i 1927 etter usemje med faren. Etter dette blei den nest eldste sonen Harald teken opp som medarbeidar i Bryns patentkontor, og seinare kom også sonen Tom med her. Dei tre sønene skulle seinare komma til å driva kvar sine patentkontor. To av kontora er framleis i drift.
Yngste sonen Alf Bonnevie Bryn har blitt skildra som ein fargerik person med mange interesser, og blir kanskje best hugsa som forfattar av fleire kriminalromanar og som ein idrettsmann med interesser for golf, fjellklatring og bil- og luftsport. Seinare blei han ein av dei fremste golfspelarane i landet. Han utdanna seg til maskiningeniør i Sveits, og tok diplomeksamen i 1911 og blei dr. philos. i 1931. Han kom ut med bok i 1938 der han kommenterte den norske patentlova faren hadde vore med å utarbeida i 1910. Boka blir framleis sitert i rettssaker.
Du kan lesa kriminalromanen om du klikker på biletet av boka:
Alf var ein ivrig fjellklatrar og var med opp på fleire fjelltoppar i Sveits, på Korsika og i Norge som fyrstemann. Han var med på å stifte foreininga Norsk Tindeklub, og under krigen skreiv han boka «Tinder og banditter: opplevelser i Alperne og på Corsica.» Boka blir sett på som ein klassikar innan reiselitteratur, og kom i nytt opplag i 2010. Tinder og banditter er full av humor og Alf skildrar forholda på Korsika for hundre år sidan sett med hans auge. Bryn skriv om turen på Gross Ruchen i Alpene:
«Jeg hang med hodet ned en 6-7 meter under toppeggen. […] Den umiddelbare foranledningen til at jeg befant meg i denne kjedelige stilling, var at et stykke av eggen som Max holdt på å ake seg overskrevs fremover, var brukket av og seilte nedover sammen med Max. […] Det eneste jeg kan huske jeg tenkte på da jeg oste nedover isveggen, var om Max var ordentlig bundet fast i tauet.- Ikke fordi jeg i og for seg var bekymret for hans skjebne, men han hadde jo nå i den høy grad livsviktige oppgave å være motvekt og hindre at jeg fortsatte ferden.»
Alf Bryn var også sekretær i Norsk Luftseilasforening, og var ein av bakmennene då italienaren Umberto Nobile og Roald Amundsen gjennomførte sin ekspedisjon med luftskipet Norge frå Ny-Ålesund på Svalbard over Nordpolen til Teller i Alaska i 1926. Ved sida av dette etablerte Bryn seg som romanforfattar på 1920-talet, med romanserien om den rike, dagdrivande, eksentriske og glupe detektiven Peter van Heeren. Bøkene blei veldig populære og i 1957 blei den fyrste boka, Peter van Heeren tar skeen i den anden haand, filmatisert med mellom anna Aud Schønemann i ei av rollene.
Under den andre verdskrigen var patentingeniør Alf Bryn direktør i Forsyningsdepartementet frå 1940-1941. Samstundes var han involvert i motstandsarbeid, og han var med å leia ein etterretningsorganisasjon som omfatta heile landet og som var finansiert av næringslivet. No drog han nytte av kontaktane han hadde frå arbeidet sitt som patentingeniør. Med tida blei Bryn arrestert. I august 1941 satt han fyrst på Møllergata 19 og deretter overført til Grini fangeleir. I desember same år blei han lauslaten, men i 1944 måtte han flykta til Sverige. Då freden kom fortsette han arbeidet sitt ved patentkontoret. Nokre år seinare døydde han etter ein tur til hytta si i Nordmarka i Oslo. I eit intervju med Dagbladet i 1926 vart Alf Bryn omtala slik:
“Han er i sjelden grad tidens type. Med sine klare nerver, sin sunde eventyrlyst enten det gjelder sport eller teknikk, sin trang til å leve med i fremskrittet, det som skjer av livsutfoldelse omkring ham, er han efterhånden kommet til å gripe inn på stadig flere felter.”
Boliden sitt diplom på patent for hydrometallisk framstilling av sink i Austerrike.
Kjelde: Boliden-arkivet
Sissel Solesnes, Kraftmuseet
Kjelder:
Boliden-arkivet, tidlegare Det Norske Zinkkompani i Odda.
*Bryn Alf B., Peter van Heeren tar skeen i den anden haand s. 11, Harald Lycke & Co. A.S. Forlag 1974 https://www.nb.no/items/d4210d7d049dccc7737fb7ec8b75ea22?page=11&searchText=peter%20van%20heeren
Bryn Alf B., Tinder og banditter (Oslo, 1943) s. 5-7 https://www.nb.no/items/8121cdbee55110baa8888461d3fe256e?page=7&searchText=Tinder%20og%20banditter%20
Bryn, Knut: Alfred Bryn i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 15. desember 2021 fra https://nbl.snl.no/Alfred_Bryn
Bryn, Knut: Alf Bryn i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 15. desember 2021 fra https://nbl.snl.no/Alf_Bryn
Mardal, Magnus A.: Norsk historie fra 1815 til 1905 i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 23. februar 2022 fra https://snl.no/Norsk_historie_fra_1815_til_1905
https://www.nirnorge.no/
norli.no
Storeide Anette, Norske krigsprofitører, Nazi-Tysklands velvillige medløpere, Gyldendal 2014
Taugbøl, Trond: den andre industrielle revolusjon i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 23. februar 2022 fra https://snl.no/den_andre_industrielle_revolusjon
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_van_Heeren
https://www.imdb.com/title/tt0142765/
